Oversikt over formler i Excel

En formel kan også inneholde noen av eller alle disse elementene: funksjoner, referanser, operatorer, og konstanter.

Deler av en formel   

1. Funksjoner: PI()-funksjonen returnerer verdien av pi: 3,142...

2. Referanser: A2 returnerer verdien i celle A2.

3. Konstanter: Tall- eller tekstverdier som skrives direkte inn i en formel, for eksempel 2.

4. Operatorer: Operatoren ^ (cirkumflekstegn) opphøyer et tall i en potens, og operatoren * (stjerne) multipliserer tall.

En konstant er en verdi som ikke beregnes, den beholder alltid samme verdi. Datoen 09.10.2008, tallet 210 og teksten «Kvartalsvise inntekter» er for eksempel konstanter. Et uttrykk, eller en verdi som er et resultat av et uttrykk, er ikke en konstant. Hvis du bruker konstanter i en formel i stedet for cellereferanser (for eksempel =30+70+110), vil resultatet bare endres hvis du endrer formelen. Generelt er det best å sette inn konstanter i individuelle celler der de enkelt kan endres hvis det er nødvendig, og deretter referere til disse cellene i formler.

En referanse identifiserer en celle eller et celleområde i et regneark og angir hvor Excel finner verdiene eller dataene som skal brukes i en formel. Du kan bruke referanser til å bruke data som ligger i ulike deler av et regneark, i én formel, eller du kan bruke verdien fra én celle i flere formler. Du kan også referere til celler i andre regneark i samme arbeidsbok, og til andre arbeidsbøker. Referanser til celler i andre arbeidsbøker kalles koblinger eller eksterne referanser.

• Referansestilen A1

  Som standard bruker Microsoft Excel referansestilen A1, som refererer til kolonner med bokstaver (A til XFD, for totalt 16 384 kolonner) og refererer til rader med tall (1 til 1 048 576). Disse bokstavene og tallene kalles rad- og kolonneoverskrifter. Når du skal referere til en celle, angir du kolonnebokstaven etterfulgt av radnummeret. B2 refererer for eksempel til cellen ved skjæringspunktet til kolonne B og rad 2.

  Hvis du vil referere til	Bruk
  Cellen i kolonne A og rad 10	A10
  Celleområdet i kolonne A og rad 10 til og med 20	A10:A20
  Celleområdet i rad 15 og kolonne B til og med E	B15:E15
  Alle celler i rad 5	5:5
  Alle celler i rad 5 til og med 10	5:10
  Alle celler i kolonne H	H:H
  Alle celler i kolonne H til og med J	H:J
  Celleområdet i kolonne A til og med E og rad 10 til og med 20	A10:E20

• Lage en referanse til en celle eller et celleområde i et annet regneark i samme arbeidsbok

  I eksemplet nedenfor beregner GJENNOMSNITT-funksjonen gjennomsnittsverdien for området B1:B10 i regnearket som heter Markedsføring, i samme arbeidsbok.

  

  1. Refererer til regnearket Markedsføring

  2. Refererer til celleområdet fra B1 til B10

  3. Utropstegnet (!) skiller regnearkreferansen fra celleområdereferansen

  : Hvis regnearket det refereres til, har mellomrom eller tall, må du legge til apostrofer (') før og etter regnearknavnet, for eksempel ='123'! A1 eller ='Januaromsetning'! A1.

• Forskjellen mellom absolutte, relative og blandede referanser

  1. Relative referanser    En relativ cellereferanse i en formel, for eksempel A1, er basert på den relative plasseringen av cellen som inneholder formelen, og cellen referansen refererer til. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen, endres, blir også referansen endret. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller nedover kolonner, blir referansen automatisk justert. Som standard bruker nye formler relative referanser. Hvis du for eksempel kopierer eller fyller en relativ referanse i celle B2 til celle B3, blir den automatisk justert fra =A1 til =A2.

     Kopiert formel med relativ referanse   

     

  2. Absolutte referanser    En absolutt cellereferanse i en formel, for eksempel $A$1, refererer alltid til en celle med en bestemt plassering. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen endres, forblir den absolutte referansen den samme. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller ned kolonner, blir ikke den absolutte referansen justert. Som standard bruker nye formler relative referanser, så det kan hende du må bytte til absolutte referanser hvis du ønsker det. Hvis du for eksempel kopierer eller fyller en absolutt referanse i celle B2 til celle B3, forblir den lik i begge celler =$A$1.

     Kopiert formel med absolutt referanse   

     

  3. Blandede referanser    En blandet referanse har enten en absolutt kolonne og relativ rad, eller absolutt rad og relativ kolonne. En absolutt kolonnereferanse tar form som $A 1, $B 1 og så videre. En absolutt radreferanse tar form som A$1, B$1 og så videre. Hvis plasseringen av cellen som inneholder formelen endres, endres den relative referansen, og den absolutte referansen forblir den samme. Hvis du kopierer eller fyller formelen langs rader eller ned kolonner, justeres den relative referansen automatisk, og den absolutte referansen forblir den samme. Hvis du for eksempel kopierer eller fyller ut en blandet referanse fra celle A2 til B3, justeres den fra =A$1 til =B$1.

     Kopiert formel med blandet referanse   

     

• Den tredimensjonale referansestilen

  Raskt referere flere regneark    Hvis du vil analysere data i samme celleområder på flere regneark i en arbeidsbok, bruker du en 3D-referanse. En 3D-referanse består av celle- eller områdereferansen, med et område av regnearknavn foran. I Microsoft Excel brukes alle regneark som er lagret mellom start- og sluttnavnet i referansen. For eksempel =SUMMER(Ark2:Ark13!B5) legger sammen alle verdiene i celle B5 på alle regnearkene mellom og inkludert ark 2 og ark 13.

  • Du kan bruke tredimensjonale referanser til å referere til celler i andre regneark, til å definere navn og til å opprette formler ved hjelp av disse funksjonene: SUMMER, GJENNOMSNITT, GJENNOMSNITTA, ANTALL, ANTALLA, STØRST, MAKSA, MINST, MINA, PRODUKT, STDAV.P, STDAV.S, STDAVVIKA, STDAVVIKPA, VARIANS.P, VARIANS.S, VARIANSA og VARIANSPA.

  • Tredimensjonale referanser kan ikke brukes i matriseformler.

  • Tredimensjonale referanser kan ikke brukes med skjæringspunktoperator (ett enkelt mellomrom) eller i formler som bruker implisitt skjæringspunkt.

  Hva som skjer når du flytter, kopierer, setter inn eller sletter regneark    Eksemplene nedenfor forklarer hva som skjer når du flytter, kopierer, setter inn eller sletter regneark som er brukt i en tredimensjonal referanse. I eksemplene brukes formelen =SUMMER(Ark2:Ark6!A2:A5) til å legge sammen cellene A2 til og med A5 i regnearkene 2 til og med 6.

  • Sette inn eller kopiere    Hvis du setter inn eller kopierer regneark mellom Ark2 og Ark6 (det første og det siste regnearket i dette eksemplet), blir alle verdier i cellene A2 til og med A5 fra de nye arkene med i beregningene i Excel.

  • Slette     Hvis du sletter regneark mellom Ark2 og Ark6, blir verdiene i regnearkene fjernet fra beregningen.

  • Flytte    Hvis du flytter regneark fra mellom Ark2 og Ark6 til et sted utenfor regnearkområdet det er referert til, blir verdiene i regnearkene fjernet fra beregningen.

  • Flytte et sluttpunkt    Hvis du flytter Ark2 eller Ark6 til et annet sted i samme arbeidsbok, blir beregningen justert slik at den tar hensyn til det nye regnearkområdet mellom dem.

  • Slette et sluttpunkt    Hvis du sletter Ark2 eller Ark6 i beregningen, blir beregningen justert slik at den tar hensyn til det nye regnearkområdet mellom dem.

• Referansestilen R1C1

  Du kan også bruke en referansestil der både radene og kolonnene i regnearket er nummerert. Referansestilen R1C1 er nyttig når du skal beregne rad- og kolonneposisjoner i makroer. I R1C1-stilen angis plasseringen til en celle med en R etterfulgt av et radnummer, og en C etterfulgt av et kolonnenummer.

  Referanse	Betydning
  R[-2]C	En relativ referanse til cellen to rader ovenfor og i samme kolonne.
  R[2]C[2]	En relativ referanse til cellen to rader nedenfor og to kolonner til høyre.
  R2C2	En absolutt referanse til cellen i andre rad og andre kolonne.
  R[-1]	En relativ referanse til hele raden ovenfor den aktive cellen.
  R	En absolutt referanse til den gjeldende raden.

  Når du registrerer en makro, registreres noen av kommandoene ved å bruke R1C1-referansestilen. Hvis du for eksempel registrerer en kommando, for eksempel ved å velge Autosummer-knappen for å sette inn en formel som legger til et celleområde, registreres formelen ved hjelp av R1C1-stil, ikke A1-stil, referanser.

  Du kan aktivere eller deaktivere referansestilen R1C1 ved å merke eller fjerne merket for R1C1-referansestil under Arbeide med formler i kategorien Formler i dialogboksen Alternativer. Hvis du vil vise denne dialogboksen, velger du Fanen Fil .

  Til toppen av siden